Jernbanestevne i Narvik – Litt av en opplevelse. Takk alle sammen !!

Dagen var kommet til sommerens store begivenhet. Etter bare en liten måned i Jernbanens Musikkorps Oslo, var jeg klar for Jernbanestevne. Dette er et stevne som går på rundgang mellom de 6 Jernbanekorpsene i Norge, hvert tredje år. Denne gangen var det Narvik som inviterte til en «hei dundrende» helg som skulle sette korps på agendaen i mange norske medihus. Det er noe helt spesielt med broderfolket i nord. «Nordlendingen »står som en bauta for nordmannens hjertevarme og raushet. Du får alltid en hånd, et smil eller en hyggelig samtale. Denne opplevelsen av Nord-Norge ble ytterlige forsterket under dette stevnet, for den som ikke kunne føle velkomsten, fellesskapet og tilhørigheten til dette miljøet, var mest sannsynlig overhode ikke tilstede. Da snakker jeg ikke om mental tilstedeværelse. Det var ikke bare arrangører og musikkanter som åpnet sine hjerter, men hele Narvik by. Selv «Bergenseren» var velkommen, noe som ikke nødvendigvis trenger å være en selvfølge…

fotoravsnitt1_Fotor

Jeg hadde en uke før satt kursen mot Nord-Norge, Bardufoss og Alapmoen i Målselv, Indre Troms. Der jeg skulle trene hunder og hjelpe til med gårdsdrift. Samtidig bruke tid på gode venner og finne sjeleroen, før en hektisk høst og vinter. Det er nå engang slikt i Troms at det er et begrenset antall bussavganger, iallfall i hode til en østlending, som streng tatt synes det å vente mere en 15 minutter på buss eller tog, ikke liker å stå opp om morgenen, har forlengst sluttet å lese rutetabellen og hvor 4 avganger i timen er like selvfølgelig som regnværet er i Bergen. Når jeg i tillegg er relativt distre som person, ankommer jeg Narvik akkurat i det konserten til Jernbanens Musikkorps Oslo er vell gjennomblåst, alle noter og hatter blåser som konfetti utover hele byen. Litt slunken møter jeg opp på stevne kontoret, 2 timer forsinket med en der-til kommentar fra Oslo sin Bergenser. Som ikke lenger trodde jeg skulle være med på stevnet. Noe som igrunn var helt greit, kom tidsnok, eller stå skolerett. En Bergensers privilegium. Til min store glede var arrangøren vell forberedt på min manglende tidsdisponering. For rundt halsen fikk jeg helgens program. Nå fantes det ingen unnskyldninger, selv for meg. Meget smart, syntes nå jeg.

Fotorbilde2_Fotor

Jeg hadde gledet meg til å ta fjellheisen opp på fjellet som sto på programmet fredag. Dessverre var været så dårlig at heisen sto slik at denne  måtte avlyses. Dette til glede for de med høydeskrekk og sorg for andre. Men denne turen ble erstattet med en ny «topp-tur». Panikken spredde seg bland musikanter og følge. Skal vi gå opp på fjellet ?!? Nei, det skulle vi ikke. Det ble dog en heistur og en drikkebong i hotellets skybar, til glede for alle. Flott underholdning fra Narvik ble levert mens gode samtaler gikk med mine nye venner i Oslo og medlemmer av de andre jernbane korpsene. Jeg tror ikke jeg har opplevd et så inkluderende miljø som Jernbanens Musikkorps Oslo. Jeg følte meg nesten som en liten kjendis, det sier enormt mye om den genuine interessen korpset viser, til sitt nyeste medlem. Noe jeg selvfølgelig satt utrolig stor pris på og det gjorde meg fort husvarm. Til min store overraskelse er dette noe som var felles ved alle de andre korpsene også. For etter denne sammenkomsten, var det middag, utover kvelden ble jeg kjent med utrolig mange hyggelige mennesker. Ofte ble starten på samtalen, «er det du som er han nye i Oslo??» Med påfølgende samtaler. Her følger folk med, det er det liten tvil om. Utrolig hyggelig, for en rekrutt.

middag_Fotor

Det var noen øyeblikk som ble helt spesielle for meg denne helgen. Med tanke på at jeg er helt ny i Jernbanens Musikkorps Oslo og ikke kan kalle meg helt inhabil riktig enda, må dette nevnes. Det var mange flotte musikalske prestasjoner som ble levert fra scenen denne kvelden. Når det var klart for Oslo må jeg si at hjerterytmen steg noe, det var ikke hvem som helst man skulle spille for. Holde konsert for musikere er det vanskeligste som finnes. Den hjerterytmen fortsatte til et nære infarkt, ikke av nervøsitet men engasjement. For dette må være den morsomste konserten jeg noen gang har deltatt på. Det tok helt av. Med veivende klarinetter, takterte trompeter, hoppende saksofoner og ei dansende og øl drikkende dirigent, som tok helt av ! Det var ikke en musikksjel som satt stille på stolen sin, verken på scenen eller i salen. Da går det som det går, det tok ikke lang tid før publikum ble til et jenka-tog som hoppet rundt korpset. Det ble en energi i lokale som nok kunne måles med Richters skala. Dette var utrolig moro.

konsert_Fotor

Det ble en lang kveld og natt, for i alt dette glemte jeg helt de arbeidsoppgavene som skulle gjøres påfølgende morgen. Neste dag var det et nytt høydepunkt. Det skulle settes verdenrekorder i Narvik denne helgen. 230 musikkanter skulle nemlig marsjere igjennom Narvik by. Tamburmajor Morten Rasch hadde blitt tambur-general og skulle lede oss alle igjennom oppgaven. Jeg forsøkte etter absolutte beste evne å unngå første rode, jeg var sterkt bekymret for at min kilometer lange rekke skulle gå «sikksakk» igjennom Narvik by, for jeg kunne fremdeles kjenne kveldens inntak av «brus og iskrem» på kroppen. Men med et blikk bakover på den endeløse rekken av musikanter, klarnet hode helt, kroppen ble fylt med stolthet. Det å se så mange musikanter, i like uniformer og stram i maska, gjorde kraftig inntrykk. Det hele ble heller ikke spesielt dårligere av at det var landets desidert beste tambur general, som satt standarden! Det hele gikk som en drøm og vi fikk gode omtaler i både lokale medier og riksmedier, for ikke å snakke om på sosiale medier.

Fotorforsidefremmhevet_Fotor

Etter denne prestasjonen var det øvelse , da det skulle være storkonsert på ettermiddagen. Til tross for enkeltes faretruende lave nivå på blodsukker, kom vi oss igjennom øvelsen og var klare for konsert. Konserten gikk også meget bra, jeg var spent på NM stykket til korpset og det hadde godt mange timer på øvelse, for å komme seg opp på det ønskede nivået. Jeg følte jeg klarte det og blåbærturen, gikk som en drøm. På kvelden var det bankett, til min stor skuffelse ble jeg liggende med migrene, så jeg gikk glipp av middagen. Men festen fikk jeg med meg (selvfølgelig) og det ble en fantastisk opplevelse. Som er forbeholdt deltakerne og ikke mine følgere her på bloggen… Da må dere melde dere inn i Jernbanen Musikkorps Oslo. Noe som anbefales.

Her kan du se videoen på nyhetene fra lokaltven Fremover – Klikk her !

Tusen takk til alle sammen for en fantastisk helg ! Det var et imponerende stykke av organisering og gjennomføring. Jernbanens musikkorps Narvik har all grunn til å være meget stolte av det arbeidet som ble gjort. Det var en stor glede fra start til slutt. Spør du meg, burde neste stevne vare en uke. Jeg fikk en ny drøm denne helgen. Tenk om vi alle hadde marsjert opp igjennom Karl Johans Gate på nasjonaldagen vår, det ville blitt en 17 mai, selv kongefamilien aldri ville glemt og som ville fått plass i historiebøkene. Tusen takk alle sammen, vell blås og på gjensyn.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s