Kjære turdagbok : Nok er nok …

De gale har det godt 🙂 I morgen er det tilbake til sivilisasjonen så jeg valgte å beholde campen. Et utrolig fint sted dette her. Plassen ligger perfekt med le for vinden på alle sider og solen hele dagen. Masse ved til bålet og en perfekt bålplassen med naturlige vindskjerming. Både morgen og kveld er det masse elg og rådyr. I grålysningen i dag blåste det motvind så det tok lang tid før Misha så dyrene, for da forsvinner de fort. Fuglelivet er også rikt, alle de vanlige skogsfuglene viser seg fra sine aller beste sider. Endene er fremdeles skeptiske til oss, litt synd egentlig da jeg er glad i å mate disse. Men de frykter nok «ulvene» og de er ikke så vant med folk her inne, de kan nemlig ikke overleve på Nesbuene aleine, slik som Oslo mafian.
Tresjøen, Nes, Akershus 2015
Etter frokost i dag gikk jeg å la meg noen timer i teltet. det er en meget behagelig plass og når vnden blåser i trærne, blir det som en «gyngeseng» , frem og tilbake, til olelukkøye kommer, noe han gjør innen 5 minutter. Der ble jeg liggende til lunsj, litt for lenge men sånn er det. Jeg droppet lunsjen og spente for hundene. Dagens treningsrundt var på litt under 20 km, dette er ikke helt nøyaktig da jeg gikk tom for strøm på telefonen. Hundene jobber utrolig godt. Jeg  føler det gir bedre utbytte av treningen på sykkel, en på kickbike. Noe jeg på forhånd ikke trodde. Det blir jevnere fart og ikke så mye rykk og napp i lina. Men jeg ser  fallgruvene .
Om man ikke benytter sykkelen riktig i treningen, får du ingen trekkhund.
Det er viktig å ikke sykkle nedover og bortover, hold linesettet stramt. Trenger ikke å være redd for at tauet skal gå inn i fremhjulet, det skal alltid være stramt uansett, hold fokus på det. Når man først skal tråkke, benytt et lavt gir og tilpasse dette til hundene. Ikke la de tro at du skal hjelpe de opp bakken. Når jeg nærmer meg slutten av bakketoppen, slutter jeg å trå. Jeg gir hundene følelsen av seier og roser de masse. Hunden fikk meg tross alt opp. Velger man enkle løsninger her, vil disse høyst intelligente hundene forstå at matfar kan tråkke i oppoverbakken, «så da kan vi hvile» Jeg merker også at vi har hatt ekstra utbytte ved at vi har trent med bagasje henger de siste uker. Det ble et ekstra drive på de, når jeg i dag lot hengeren bli i campen.
Turens fremkomstmiddel

Turens fremkomstmiddel

Nå ligger de i hver sin gravde kuldegrop, som slakt. Når de våkner til liv har jeg litt ekstra god trenings «snask» . Har godt til innkjøp av appetitt sin energi våt boks og denne er like populær som leverpostei. Bruker normalt Vom og Hundemat sine kjøttboller, men dette er noe upraktisk om man er mange dager i skogen.
Det er utrolig flott å få oppleve så mye glede, lykke og engasjement disse hundene får, bare med noen dager med i villmarken. Det er dette som er hundene naturlige omgivelser og spesielt for rasen siberian husky, hvor mye av dette urinstinktet er ivaretatt i rasen. Her er det variert arbeid hele dagen, fra bagasje/ sykkel,  til arbeid med tømmerstokker, som skal gi varme om kvelden. Disse opplevelsene i skogen virker for meg mere naturlig og selvfølgelig for rasen, en konkurranse kjøring eller utstillinger.
Jeg har opplevd mye i forbindelse med hunde aktivitet dette året, både på godt og vondt. Jeg har stiftet bekjentskap med hvordan en hundeklubb fungerer , jeg har besøkt kenneler, truffet mange kloke, ærlige og engasjerte mennesker, men også en god del uærlige menesker og mange som ville blitt tildelt den største synden til Dante, når perleporten venter. Jeg har praktisert i noen uker hos Kennel Kari Trestakk i Nord-Norge og hundene har fått prøvd 4 spann , 6 spann , 8 spann og 12 spann, noe matfar også har gjort. Vi har besøkt hundekjørere, intervjuet en verdensmester, vært handler og deltatt på løp. Misha hadde sin aller første konkurranse debut som spannhund, i full storm og minus 60, der spannet ble sittende værfast på fjelle bare kilometer fra mål og dette på rekke nummer to. Sikkerhet før resultater, her er det viktig å ha tunga rett i munnen og jeg er glad det var Kari Eldby som ledet spannet, på dette løpet. Både Jack og Misha har fått meget gode skussmål fra hundekjørere som har hatt de med på tur og i konkurranser denne sesongen , alle med solid rutine fra lenge før jeg så dagens lys.
NSHK sin Stand 2014 — with Terje Frode Bakke, Stine Oppegaard, Terje Dietrichson, Lina Stabbetorp, Marius Wæhle, Gro Britt Skarseth, Veronika Olijnyk and Grace Isabell.

NSHK sin Stand 2014 — with Terje Frode Bakke, Stine Oppegaard, Terje Dietrichson, Lina Stabbetorp, Marius Wæhle, Gro Britt Skarseth, Veronika Olijnyk and Grace Isabell.

Det er ute på tur med hundene jeg trives aller best.  Det må jeg ta konsekvensen av og bruke enda mere tid i den norske villmarken sammen med hundene og gode venner. Et hundehold for meg, uten at hundene skal kunne få delta på denne type opplevelser, blir ikke aktuelt. Vi skal iallfall Ikke bruke mere tid på en raseklubb som utelukkende er mere opptatt av å bedrive mobbing, spre løgner og bedrive baksnakking av andre medlemmer og eksmedlemmer. En klubb hvor jeg har opplevd diskriminering og sjikane av styggeste sort og hvor det utelukkende er stor-hundehold,  sladder og vaffeloppskrifter som er i fokus. Når det i tilegg er en takhøyde som passer best for en godt pelset mauer, hvor alle temar som skaper debatt ikke skal diskuteres og alle forsøk blir hysjet, hersket, ilagt sensur eller like godt lynsjet.  Er det med en særdeles god følelse jeg i fremtiden skal få slippe dette miljøet, hvor respekt, folkeskikk og oppdragelse er fraværende og tanken på noe annet en seg og sitt er ledende.
Kjenner nå ganske mange siberian eiere rundt om i landet, som ikke orker å engasjere seg i østlandsklubben og «overklikken» som styrer og ødelegger klubben. Samtidig som viktig kunnskap og forståelsen for rasen går tapt. Dette sier i igrunn alt om fokuset til klubben og er dessverre statusen på det miljøet som idag danner grunnlaget for NSHK. Her burde enkelte tatt sitt skaut og forlatt klubben, for lenge siden. En klubb som de utelukkende ødelegger. Men å forvente at man har evnen til å setter rasen først, fremfor sin egen egoisme, selvdyrkelse og begjæret etter ledererfaring, blir nok i meste laget av hva som kan forventes. Disse folka burde tatt seg en tur til Nes Janitsjarkorps, et annet miljø jeg har tatt meg tid til å oppleve dette året.
Der kunne de nemlig lært seg både takhøyde, åpenhet, inkludering , ekte engasjement og respekt for medmennesker, uansett hvem man er, har med i bagasjen eller hva man tror på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s