Grunnleggende treningslære

Trening kan defineres som systematisk påvirkning av organismen over tid, med sikte på endring av de fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger som ligger til grunn for prestasjonsevnen.

Hva er det som gjør at du får framgang når du trener? Når det gjelder styrketrening, er framgangen synlig, de aktive musklene er blitt større. Vi sier at muskelen eller muskelgruppens tverrsnitt har økt, og i tillegg skjer det forandringer i musklenes celler som vi må ha mikroskop for å se.

Forandringene i musklene skyldes at de må overvinne motstand som skaper et mekanisk drag i musklene. Når denne motstanden blir så stor at muskelcellene «brytes ned», svarer de med å bygge seg opp, ikke bare til den samme tilstanden som før treningen, men litt bedre. Vi sier at musklene tilpasser seg den motstanden de blir utsatt for, og for å kunne forberede seg til neste treningsøkt gjør de seg enda litt sterkere. Denne tilpasningen krever at du mellom treningsøktene får anledning til å veksle til andre aktiviteter, og får hvile, nok søvn og tilførsel av væske og næring. Det er dette vi kaller for restitusjon.
Styrketrening dreier seg altså om å belaste musklene, noe som igjen fører til en tilpasning som vi kaller overkompensasjon. Dersom du ønsker å forbedre prestasjonene dine gradvis, må du ha en jevn stigning i belastningen, du må gradvis gjøre motstanden større. Det må med andre ord være en progresjon i treningsopplegget ditt.

Vi kan nå oppsummere to sentrale og grunnleggende prinsipper for all trening med begrepene

• belastning og tilpasning • progresjon
Skjermbilde 2014-03-19 kl. 10.31.47
Vi tok utgangspunkt i trening av styrke, men det samme gjelder for trening av utholdenhet eller for andre fysiske egenskaper som bevegelighet, hurtighet og spenst.
Trening av utholdenhet belaster hjerte og kretsløp, og med det riktige treningsopplegget vil hjertet bli større og nettet av blodårer rundt muskelcellene bli tettere, slik at mer blod med oksygen kan fraktes til musklene som arbeider.
Også når du trener koordinasjon og teknikk, skjer det forandringer i kroppen som gjør deg i stand til å mestre nye ferdigheter. Nerveforbindelsene som er aktive, styrkes slik at nerveimpulsene går raskere, og sentralnervesystemet blir i stand til å skille viktig informasjon fra det som er mindre viktig når du øver på tekniske ferdigheter.Trener du for hardt og for mye, greier ikke cellene i kroppen å tilpasse seg belastningen. Resultatet blir at du presterer dårligere og føler deg trøtt og uopplagt. Trener du for lite, stimulerer du ikke cellene til å forandre seg, og framgangen uteblir. Så her gjelder det å finne balansen mellom det å trene for lite og det å trene for mye.
Ved å planlegge treningen din med vekt på varigheten av trenings- øktene, hvor hardt og hvor ofte du trener, og hvordan du kan variere innholdet i treningen, kan du skaffe deg kontroll over treningen din.
I planleggingen inngår det å sette seg mål for hva du ønsker å oppnå. Målene knyttes gjerne til den idretten du driver, og da er det avgjørende at du er kjent med hvilke krav denne idretten stiller til fysiske, psykiske, sosiale og koordinative egenskaper, og tekniske og taktiske ferdigheter. Det er dette som i treningslæra har fått navnet arbeidskrav.

Fra et pulsprosjekt på trekkhunder, foretatt av Jan Reinertsen hos Seleverkstedet.

Seleverkstedet — kontinuerlig produktutvikling i et aktivt miljø siden 1981

Pulsmåling som treningsstyring har vært brukt i toppidretten siden den kom på begynnelsen av 80-tallet. Hjertefrekvensen avspeiler alt som skjer i et individ både av mental og fysisk karakter. Aktiviteten har sine grenseverdier i : hvilepuls, makspuls og forskjellige terskelverdier. Hvilepulsen gir oss informasjon om og når hunden skal trenes og når den ikke skal trenes. Overtrening er et resultat av at vi ikke skjønner dette eller ikke tar dette alvorlig nok. Kurven over viser en totalt avslappet og restituert hund med gjennomsnittlig hvilepuls på 41 slag pr. minutt. Kunnskapen om den anaerobe terskel er viktig i trening og konkurranse for både hund og kjører. Det er vedvarende overskridelse av denne terskelen som skaper problemer for oss og hundene under løp og hard trening. Symptomene er stive og uvillige muskler og årsaken er ofte for høyt laktatinnhold (melkesyre) i blodet. Makspulsen er hjertets maksimale slagfrekvens og brukes stort sett bare som en testverdi og for å fastsette individets intensitet slik at det kan sammenliknes med andre. Den anaerobe terskel og hvilepulsen forandres med økt prestasjonsevne, makspulsen gjør det ikke. Pulsmåling gjort på en riktig måte, kan med stor nøyaktighet si oss med hvilken intensitet hunden jobber, hvor stor anstrengelsen totalt har vært på treningsturen og når den er klar for ny trening. Med pulsmåling kan vi holde kontroll på at hunden får den trening vi har lagt opp til. Dersom vi ikke får forventede resultater kan vi justere treninga mer nøyaktig når vi vet hva den gjorde i siste sesong. At en hund har løpt 20km i et spann med en fart på 25km/t, forteller lite om det arbeidet hunden gjør. Arbeidet hunden (hjertet) gjør avhenger av om hunden trekker, hvor mye den trekker, underlaget, prestasjonsevnen, temperaturen, hundens bygning osv. Pulsmåleren kan sammenliknes med snekkerens tommestokk. Han måler sitt arbeid med den og bruker også resultatene i kommunikasjon med andre kolleger. Arkitekttegningene kan sammenliknes med  vår  treningsplan. Og det ferdige huset kan sammenliknes med din eller hundens prestasjonsevne i løp. Har vi forstått tegningen og vært nøyaktig med arbeidet, vil resultatet som regel bli bra. Ofte må vi inn og justere litt og da må vi justere i forhold til noe. Og så kan vi spørre oss; «Er gode treningsprinsipper på mennesker også gode for hunden?» Det er en annen debatt. Men fall ikke for fristelsen til å skape din egen treningslære etter hva du gidder eller makter. Det er greit å innrømme at hunden nok må varmes opp før løp og trening, men at du ikke prioriterer dette. Da blir et dårlig resultat din feil. Det blir verre når vi bombastisk slår fast at hunder ikke trenger oppvarming rett og slett av makelighets- hensyn. Da har vi lett for å skylde på at hunden ikke holder mål når det går dårlig. Husk at sommeren også er en viktig del av treningssesongen.

One response to “Grunnleggende treningslære

  1. Tilbaketråkk: Fôring og trening | Villmarksliv & Hundekjøring·

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s